søndag 30. oktober 2016

Programmér eller bli programmert

Den brede enigheten om koding i skolen er bra, men det blir ikke debatt, kamp om ressurser og det går ikke politisk prestisje i noe alle er enige om. En konsekvens av enighet kan være at saker ikke får oppmerksomhet. Norges digitale fremtid er for viktig for dét. I tillegg til digitale pådrivere i politikken, trenger vi kanskje også noen motstandere som kan overbevises med gode argumenter og stemmes ned. Så frem med fjærpennene, om dere finnes - vi trenger debatten.


De siste årene koding vært et hett tema og vi har sett flere gode tiltak, som for eksempel etableringen av organisasjonen "Lær kidsa koding" og deres initiativ "Kodetimen".

Politiske beslutningstakerne følger også med i timen. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen har gitt ungdomsskoleelever på 146 skoler over hele landet tilbud om koding som valgfag. Og under Abelia Open i august erklærte Arbeiderpartiets Jonas Gahr Støre at om han ble statsminister, skulle koding inn som obligatorisk fag i skolen.

Teknologikompetanse muliggjør innovasjon og omstilling. For å leve av kunnskap må vi ha en høyt utdannet befolkning med relevant fagkompetanse. IKT-fag er spesielt viktig fordi teknologi muliggjør nødvendig innovasjon og fornying på alle samfunnsområder. Vår evne til å utnytte IKT avgjør om vi får til omstilling, nye tjenester og utvikling av nye fremtidsrettede næringer.

Abelias omstillingsbarometer viser nordmenn er verdensledende på grunnkompetanse innen teknologi. Vår kyndighet som privatpersoner står i kontrast til teknologibruk i næringslivet og særlig i offentlig sektor, der Norge faller på målinger som sammenligner oss med andre land.

En av årsakene er manglende tilgang på spisskompetanse. Over lang tid har Norge utdannet for få teknologer generelt og IKT-spesialister spesielt. OECD har advart og nasjonale undersøkelser viser at vi styrer mot alvorlig underdekning, og likevel: Det har skjedd lite.

Dette er bakgrunnen for et felles initiativ om satsing på digital kompetanse som Tekna, NITO, IKT-Norge og Abelia nylig tok. Det er både behov for økt forståelse av IT i alle deler av samfunnet og alle fag, og for flere nyutdannede med digital spisskompetanse.

Slik man kan lære seg flere språk, kan man lære seg forskjellige typer programmering. Og akkurat som ikke alle som velger gym skal bli toppidrettsutøver, skal ikke alle som lærer koding bli programmerere. Men digitale basisferdigheter er nødvendige.

"Samfunns- og teknologiutviklingen virker inn på alle fag, og digital kompetanse må komme til uttrykk i alle skolefagene", skriver Ludvigsen-utvalget i sin rapport fra 2015. De skriver videre at digital kompetanse er en forutsetning for å kunne delta i ulike former for læring og utdanning, og for å delta i arbeids- og samfunnsliv. Fire kompetanseområder blir trukket frem som kjernen i fremtidens skole: fagspesifikk kompetanse, kompetanse i å lære, kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta og kompetanse i å utforske og skape. I sum: Ut med pugging, inn med problemløsning.

Koding i skolen gir muligheter for nettopp dette. Programmeringen utfordrer elevene med ulike problemstillinger som krever at elevene kombinerer kreativitet og kritisk tenkning.

Et eksempel til etterfølgelse er Estland, som har koding fra første klasse på barneskolen. Estland har også et fulldigitalisert statsapparat. Sammenhengen er åpenbar. De har tatt noen valg.

Skal koding inn i grunnskolen, må de som underviser også ha opplæring og undervisning i koding. Dermed må IKT og pedagogisk bruk av programmering og læringsteknologi bli obligatorisk i lærerutdanningen, og etter- og videreutdanning av lærere.

"Program or be programmed", skrev den amerikanske forfatteren Douglass Rushkoff. Det gjelder både enkeltmennesket og nasjonen Norge. Norge kan vinne verdensmesterskapet i digitalisering, men det skjer ikke uten at vi tar noen valg og investerer i kunnskap. Vi må lære å kode.

En lengre versjon av dette innlegget sto på trykk i Computerworld 28. oktober 2016.

fredag 21. oktober 2016

Et statsbudsjett for omstilling?

"Et budsjett for flere jobber, bedre velferd og en trygg hverdag" kaller regjeringen sitt forslag til statsbudsjett for 2017. Regjeringen viderefører satsingen på forskning, innovasjon og digitalisering. Samtidig er den fortsatte veksten i offentlig pengebruk urovekkende. Stortinget er nå i gang med behandlingen av budsjettforslaget og Abelia deltar på høringer i elleve fagkomiteer. 


Den politiske debatten handler i stor grad om enkeltposter på budsjettets utgiftsside. Abelia ønsker å bidra til oppmerksomhet om hvordan vi kan sikre inntektssiden på fremtidige statsbudsjetter. Vi bekymrer oss for om satsingene på digitalisering og fornying innen det offentlige er kraftige nok og om tiltakene for utvikling av neste generasjons norsk næringsliv er ambisiøse og treffsikre nok. Vi bekymrer oss i sum for om vi i 2017 får et statsbudsjett for reell og helt nødvendig omstilling. 

Skatte- og avgiftsopplegg: Regjeringens forslag er basert på enigheten i Stortinget om en skattereform. Selskapsskatten foreslås redusert til 24 prosent (den er gradvis redusert fra 28 prosent i 2013 og ifølge skatteforliket skal satsen videre ned til 23 prosent i 2018). Stortingsflertallet ba i budsjettforliket for 2016 regjeringen om å "utrede ulike modeller for skatteincentiver/skattefradrag for langsiktige investeringer i oppstartselskaper og legge dette frem for Stortinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2017." Abelia/FIN har i samarbeid med NVCA utarbeidet et forslag til modell. Stortingets bestilling til tross: Regjeringen har ikke lagt inn midler til dette i sitt budsjettforslag. Vi håper Stortinget vil følge opp intensjonen fra i fjor.

Forskning og innovasjon: Regjeringen følger opp Langtidsplanen på viktige områder, men flere av departementene er "unnasluntrere". I våre innspill har vi påpekt at målet om tre prosent av BNP til FoU må følges opp med årlig opptrapping i offentlig finansiert forskning rettet mot de tematiske prioriterte områdene i Langtidsplanen. Det gjelder særlig næringsrettet forskning som stimulerer næringslivets egen forskningsaktivitet. Økning i forskningsmidler må fordeles gjennom Forskningsrådet, slik at fellesskapets midler styres mot den forskningen som har høyest kvalitet og er mest samfunnsnyttig. Regjeringen foreslår økninger til BIA og FORNY-programmet, introduserer et nytt virkemiddel (katapult), etablerer en ny satsing på kreative næringer og øker rammene for SkatteFUNN. Pre-såkornordningen, som Abelia har vært opptatt av å få på plass, foreslås videreført, men økes ikke. Dette, sammen med overraskende forslag til kutt i den tematiske forskningen, i Investors investeringsramme og Norges deltakelse i romfartssamarbeidet i ESA, er blant de utgiftsposter vi mener Stortinget bør styrke. 

Digitalisering og IKT: Det er flere gode digitaliseringstiltak i regjeringens budsjettforslag, som fulldigitalisering av domstolene og oppstart av det digitale Norsk helsearkiv. Vi ønsker oss et enda høyere ambisjonsnivå og opptrapping av incentiver som utløser digitalisering og innovasjon i det offentlige generelt og innen helse- og omsorgssektoren spesielt (medfinansieringsordning). Regjeringen adresserer ikke det økende behovet for IKT-kompetanse i alle samfunnssektorer. Norge er blant landene i OECD-området som utdanner færrest teknologer og innen IKT styrer vi mot kraftig underdekning. Sammen med Tekna, NITO og IKT-Norge fremmet vi felles krav som vi jobber for at Stortinget skal følge opp.

Høringer i elleve fagkomiteer
Vi jobber kontinuerlig med regjeringen og stortingsrepresentantene for å få gjennomslag for våre saker. Et viktig ledd i arbeidet med statsbudsjettet er å delta på komitéhøringer. Budskapene våre tilpasses den enkelte fagkomite, men overordnet er vi opptatt av at Stortinget nå må prioritere, dvs. flytte penger, ikke plusse på. Vi står overfor store miljø- og samfunnsutfordringer som vil kreve kontinuerlig omstilling i årene som kommer. Budsjettet må derfor ha som hovedmål å utvikle lønnsomme og bærekraftige arbeidsplasser i privat sektor og styrke norsk eksport.

torsdag 20. oktober 2016

Offentlig sektor bør bruke konsulenter: Å "gjøre selv" kan fort bli både digert, dyrt og dårlig.

Offentlig sektors bruk av konsulenter får mye oppmerksomhet, men det snakkes lite om effekten av god rådgivning og alternativene til å bruke konsulenter. 
Teknisk Ukeblad 10. februar 2016

Ved årsskiftet gjorde vegdirektør Terje Moe Gustavsen noe så sjeldent som å sende et åpent brev til de eksterne konsulentene Vegdirektoratet hadde brukt gjennom 2015: "Jeg har lyst til å sende en spesiell takk til deg i år. Hjulene ville nok ha gått rundt uten at vi leide inn dine tjenester, men farten på hjulene ville garantert ha vært mye lavere."

Vegdirektøren påpeker at direktoratet har behov for spisskompetanse i perioder og at alternativene til å bruke eksterne konsulenter er "enten lavere aktivitet, eller en betydelig større organisasjon". Som den lille gutten i eventyret om Keiserens nye klær, påpeker Vegdirektøren det åpenbare. Det ville vært dårlig bruk av skattepenger om offentlige virksomheter til enhver tid skal ha enhver tenkelig kompetanse i beredskap – sittende med full lønn på reservebenken, inntil de kanskje trengs. Kanskje er det i blant behov for 7, 10 eller 15 prosjektledere, advokater, kommunikasjonsrådgivere, finansrådgivere eller IKT-konsulenter, men å ha 7, 10 eller 15 fast ansatt fordi det en gang i blant er behov for alle sammen, er dårlig ressursutnyttelse.

Å sitte på benken er heller ikke bra for dem som sitter der. Ferdigheter videreutvikles på banen – i krevende situasjoner. Gode rådgivere blir bedre i samspill med krevende oppdragsgivere – og flere er bedre enn én. Selvsagt kan og må spisskompetanse bygges internt i virksomheter. Men den enkelte virksomhet verken kan eller bør ha spisskompetanse på alt. Å "gjøre selv" kan fort bli både digert, dyrt og dårlig.

Parallelt med diskusjonene om det offentliges omstillingsbehov, pågår debatten om å redusere det offentliges konsulentbruk. Det er et tankekors om de effektiviseringstiltak som nå iverksettes, som "avbyråkratiseringskuttet", ikke fører til reell omstilling, men reduserer det som faktisk bidrar til å øke omstillingsevnen: Gode råd, kunnskap, teknologi og perspektiver – ofte utenfra.

Et overveldende flertall av norske virksomheter som kjøper konsulenttjenester er fornøyde. I en undersøkelse svarte 86 prosent av oppdragsgiverne at de hadde fått valuta for pengene. Likevel er det dem som i debatter om offentlig sektor ønsker å avskriv hele bransjen og "kutte konsulentbruken i det offentlige". Det er vanskelig å forstå disse ropene som annet enn uttrykk for mistillit til lederne som ber om hjelp utenfra eller manglende forståelse for spisskompetanse.

Selvsagt er det store forskjeller mellom konsulenter. Noen er dårlige, noen gode. Både offentlige og private kjøpere av tjenester må være kritiske og krevende. I tider med omstilling, der nytenking og spisskompetanse er særlig viktig, står konsulentene paradoksalt nok mest lagelig til for hugg. Abelia stiller seg undrende til utspill som helseminister Bent Høie sitt tidligere i høst, da han skrev i Dagens Næringsliv at "på grunn av lav kompetanse ble staten et offer for konsulentbransjen". Om helsesektoren har kjøpt tjenester som ikke dekker behovet, er vel årsaken at oppdragsgiver og leverandør har snakket for dårlig sammen, ikke at "konsulentnæringen" har begått overgrep?

Ingen kan kunne alt. Konsulentbransjen fungerer både som koblere av kunnskap mellom organisasjoner og kunnskapsfelt, og som kilde til læring og utvikling i norsk næringsliv og offentlig sektor. I tillegg bringer konsulenter kunnskap og kompetanse fra ulike fagfelt, organisasjoner og markeder inn i nye næringer. La oss snakke gode råd og gode rådgivere opp, ikke ned. De er avgjørende. Og minst like mye nå som før.

Denne kronikken sto på trykk i Finansavisen mandag 10. oktober.

mandag 10. oktober 2016

Statens egne ID-kort kan svekke norsk verdiskaping

Næringslivets utvikling av elektronisk ID har sikret Norge verdensledende digitale tjenester. Regjeringens pågående arbeid med nye ID-kort kan skade verdiskapningen og true samfunnssikkerheten.

Elektronisk identifisering (e-ID) brukes ved innlogging på private og offentlige tjenester for å bekrefte at du er den du utgir deg for å være. I dag finnes det fem alternativer; BankID, BankID på mobil, Commfides, MinID og Buypass.

Norske leverandører har konkurrert på dette området i mange år, og dermed drevet teknologiutvikling og prispress som har sikret Norge verdensledende digitale tjenester både i privat og offentlig sektor. I dag har vi et godt fundament for eksport av slike løsninger.

I mai besluttet regjeringen at politiet skal utstede e-ID når det nasjonale ID-kortet kommer i 2017. e-ID på nasjonale ID-kort skal kunne brukes til digitale tjenester i både offentlig og privat sektor. Denne e-ID vil være gratis i bruk for både privatpersoner og nettsteder som vil benytte tjenesten. Det er imidlertid ikke avklart hvordan man skal organisere finansiering for bruk i næringsliv og privat sektor. En ting er imidlertid helt klart: Gratis blir den uansett ikke.

I en tid med betydelig press på offentlige utgifter, høy arbeidsledighet og et nesten halvert handelsoverskudd siden i fjor sommer, er det betimelig å spørre seg om det er riktig å bruke store offentlige ressurser på å utvikle og drifte et statlig alternativ i et allerede velfungerende marked. Når satsingen likevel er vedtatt, er det viktig å sikre at den ikke ødelegger konkurransen i markedet. Gratis eller tilnærmet gratis anvendelse og implementering for virksomheter vil bety en sterk konkurransevridning som kommersielle aktører ikke kan konkurrere mot. Etableringen av en subsidiert nasjonal e-ID vil resultere i færre private aktører, mindre konkurranse, og dermed færre digitale innovasjoner.

Formålet med e-ID-løsningene er sikre, effektive og brukervennlig løsninger som trygger folks verdier og personlig opplysninger, gjennom å garantere riktig identitet og signatur. Norske IKT-bedrifter ligger i verdenstoppen, og utvikler stadig bedre løsninger. Samtidig har personer og organisasjoner som forsøker å misbruke løsningene også blitt mer sofistikerte. Det betyr at arbeid med e-ID-løsninger krever innovativ utvikling for å møte stadig nye sikkerhetskrav. Ved bortfall av et fungerende marked kan vi få en statisk e-ID-plattform som ikke vil være i stand til å henge med på kravene til sikkerhet og brukervennlighet.

I en undersøkelse blant Abelias medlemmer sier 6 av 10 at staten påvirker konkurransen i deres markeder, mens 4 av 10 mener at staten kryssubsidierer eller tilbyr tjenester som åpenbart er underpriset. Abelia har tidligere tatt til orde for å avklare prinsipielle grenser for kommersielle aktiviteter i offentlig regi, og mener Konkurransetilsynet bør få mandat til å se på dette. Regjeringen har siden nedsatt en ekstern arbeidsgruppe for nettopp å vurdere konkurransevilkårene mellom det offentlige og private. Da er det et tankekors at den samme regjeringen kan ende med å føye markedet for e-ID til den samme listen over områder der staten har tatt seg til rette med skjeve konkurransevilkår.

Abelia ønsker at offentlig og privat sektor sammen bidrar til digitaliseringen av det norske samfunnet. Vi håper politikere og ansvarlige byråkrater sikrer at vi også i fremtiden har et velfungerende marked for å sikre trygge digitale e-ID-løsninger. 

En versjon av dette innlegget sto på trykk i Finansavisen 19. september 2016.

mandag 3. oktober 2016

Slike skoler, det trenger Norge! Gratulerer, Noroff!

Torsdag 29. september ble Noroffs Campus Oslo offisielt åpnet. En fagskole med digitalt DNA, innovative undervisningsmetoder, tett samarbeid med næringsliv og i flotte lokaler midt i kjernen i "kreative Oslo" i Mølleparken ved Akerselva.

Med Heidi Arnesen Austlid (IKT-Norge) og Noroffs Trym Skeie og Lars Erik Torjussen.
Stortingsrepresentant Kristin Vinje (H), IKT-Norges Heidi Arnesen Austlid og jeg var invitert til å si noen ord på åpningen.

– Næringslivet er i omstilling og Noroff sine studieporteføljer er interessante og relevante. Dere har nært samarbeid med bransjene, og det blir derfor lett for studentene å komme i arbeid etter studiene, sa Kristin Vinje, som la til at hun nesten skulle ønske hun var student der selv.

I vårt felles innlegg understreket Heidi Arnesen Austlid og jeg at samfunnet digitaliseres i høyt tempo og at utdanning må tilpasses faktiske behov. Vi benyttet også anledningen til å trekke frem Norges store behov for IKT-kompetanse fremover og nødvendigheten av et digitalt utdanningsløft.

Det er mye ved Noroff som begeistrer oss i Abelia: Skolens "digitale DNA" som gjenspeiles i alle deres studietilbud, det nære samarbeidet med næringslivet og at de fleste av studiene tilbys på nett. Vi er stolte og glade for at Noroff er medlemmer av Abelia og gratulerer med åpningen av den nye campusen i Oslo!

Les mer på Noroffs hjemmesider.