Med få unntak har amerikanske techledere støttet Hillary Clinton – og regnet med at dette kom til å gå fint. Det gjorde det ikke.
Hvordan kunne en næring som stolt hevder de former fremtiden, som bygger milliardbedrifter basert på avanserte algoritmer og kunstig intelligens, ta så grundig feil i noe så viktig som et presidentvalg? Og de var ikke alene. Meningsmålingsinstituttene, valgekspertene og media så heller ikke jordskjelvet komme. Til tross for alle advarslene – fra nettopp eksperter på alt fra sikkerhet til klima – har velgerne i USA lagt et av verdens tyngste ansvar på skuldrene til en eiendomsmogul og reality-TV-stjerne med tvilsom omgang med fakta, null erfaring som folkevalgt og et uklart politisk program.
En kjerne er det likevel i Donald Trumps politiske prosjekt: Motstand mot globalisering. Han har konsekvent uttalt seg negativt om frihandelsavtaler, bruker begrepet "America First og ønsker å "gjenoppbygge" amerikanske industri. Hvis Trump gjør alvor av truslene om innføring av tollbarrierer på varer fra for eksempel Kina, innebærer det en reversering av 20 års økonomisk politikk som har hatt global samhandling som mål. Det er dårlig nytt for alle som baserer seg på globale verdikjeder – slik mange teknologibedrifter gjør. Også for norsk næringsliv skaper Trumps valgkampretorikk usikkerhet: Det er viktig for Norge at USA fortsatt har en aktiv rolle i internasjonalt samarbeid.
Hvordan kunne en næring som stolt hevder de former fremtiden, som bygger milliardbedrifter basert på avanserte algoritmer og kunstig intelligens, ta så grundig feil i noe så viktig som et presidentvalg? Og de var ikke alene. Meningsmålingsinstituttene, valgekspertene og media så heller ikke jordskjelvet komme. Til tross for alle advarslene – fra nettopp eksperter på alt fra sikkerhet til klima – har velgerne i USA lagt et av verdens tyngste ansvar på skuldrene til en eiendomsmogul og reality-TV-stjerne med tvilsom omgang med fakta, null erfaring som folkevalgt og et uklart politisk program.
En kjerne er det likevel i Donald Trumps politiske prosjekt: Motstand mot globalisering. Han har konsekvent uttalt seg negativt om frihandelsavtaler, bruker begrepet "America First og ønsker å "gjenoppbygge" amerikanske industri. Hvis Trump gjør alvor av truslene om innføring av tollbarrierer på varer fra for eksempel Kina, innebærer det en reversering av 20 års økonomisk politikk som har hatt global samhandling som mål. Det er dårlig nytt for alle som baserer seg på globale verdikjeder – slik mange teknologibedrifter gjør. Også for norsk næringsliv skaper Trumps valgkampretorikk usikkerhet: Det er viktig for Norge at USA fortsatt har en aktiv rolle i internasjonalt samarbeid.
Det er nærmest opplest og vedtatt at det er "de fattige" i USA som har stemt frem Trump. Valgdagsmålingene viser imidlertid at Hillary Clinton fikk flertall blant de med inntekt under 50.000 dollar, Trump i alle grupper med høyere inntekt. 58 prosent av de hvite velgerne har stemt på Trump, og CNNs valgdagsmåling viser at han fikk flertall både blant hvite ungdommer og kvinner. Det er derfor for enkelt å si at Trumps flertall bare består av "sinte menn".
Årsaken til at Trumps budskap treffer så bredt handler om at samfunnsendringene, uroen og bekymringen ikke er forbeholdt noen få. I følge NRK har en vanlig amerikansk familie i dag 30.000 kroner mindre å bruke enn de hadde før finanskrisen i 2008, målt i inflasjonsjusterte penger. Amerikas én prosent rikeste har omtrent 20 prosent av landets samlede inntekter, noe som er mer enn en dobling siden 1980. I samme periode har det blitt mer enn tre ganger så dyrt å gå på universitet i USA. Kanskje viktigst er det at hver tredje industriarbeidsplass er blitt borte på snaut 30 år. Det utgjør svimlende seks millioner arbeidsplasser.
I Trumps valgkampslagord er ordet "again" sentralt: "Make America Great Again". I dette ligger opplevelsen av at andre land gjør det bedre, at ting ikke går i riktig retning, at mye var bedre før. Før verden kom tettere på. Før globalisering og digitalisering. Kreftene som har gjort amerikanske selskaper verdensledende, har også skapt trumpismen. At Silicon Valley er på kollisjonskurs med Trump er ikke så rart. At de ikke så ham komme derimot..
Vi er mer vaksinerte i Norge, men også vi må være bevisste at all begeistring for maskiner som kan gjøre menneskeoppgaver må kombineres med politikk som tilgodeser menneskene som gjorde maskinoppgaver. Et skattesystem som både fordeler og stimulerer nyskaping er viktig, det samme er investeringer i solid grunnutdanning, reell mulighet til høyere utdanning og etter-/videreutdanning. Alle må med.
Dette innlegget sto på trykk i Finansavisen mandag 14. november 2016.
Årsaken til at Trumps budskap treffer så bredt handler om at samfunnsendringene, uroen og bekymringen ikke er forbeholdt noen få. I følge NRK har en vanlig amerikansk familie i dag 30.000 kroner mindre å bruke enn de hadde før finanskrisen i 2008, målt i inflasjonsjusterte penger. Amerikas én prosent rikeste har omtrent 20 prosent av landets samlede inntekter, noe som er mer enn en dobling siden 1980. I samme periode har det blitt mer enn tre ganger så dyrt å gå på universitet i USA. Kanskje viktigst er det at hver tredje industriarbeidsplass er blitt borte på snaut 30 år. Det utgjør svimlende seks millioner arbeidsplasser.
I Trumps valgkampslagord er ordet "again" sentralt: "Make America Great Again". I dette ligger opplevelsen av at andre land gjør det bedre, at ting ikke går i riktig retning, at mye var bedre før. Før verden kom tettere på. Før globalisering og digitalisering. Kreftene som har gjort amerikanske selskaper verdensledende, har også skapt trumpismen. At Silicon Valley er på kollisjonskurs med Trump er ikke så rart. At de ikke så ham komme derimot..
Vi er mer vaksinerte i Norge, men også vi må være bevisste at all begeistring for maskiner som kan gjøre menneskeoppgaver må kombineres med politikk som tilgodeser menneskene som gjorde maskinoppgaver. Et skattesystem som både fordeler og stimulerer nyskaping er viktig, det samme er investeringer i solid grunnutdanning, reell mulighet til høyere utdanning og etter-/videreutdanning. Alle må med.
Dette innlegget sto på trykk i Finansavisen mandag 14. november 2016.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar