Næringslivets utvikling av elektronisk ID har sikret Norge verdensledende digitale tjenester. Regjeringens pågående arbeid med nye ID-kort kan skade verdiskapningen og true samfunnssikkerheten.
Elektronisk identifisering (e-ID) brukes ved innlogging på private og offentlige tjenester for å bekrefte at du er den du utgir deg for å være. I dag finnes det fem alternativer; BankID, BankID på mobil, Commfides, MinID og Buypass.
Norske leverandører har konkurrert på dette området i mange år, og dermed drevet teknologiutvikling og prispress som har sikret Norge verdensledende digitale tjenester både i privat og offentlig sektor. I dag har vi et godt fundament for eksport av slike løsninger.
I mai besluttet regjeringen at politiet skal utstede e-ID når det nasjonale ID-kortet kommer i 2017. e-ID på nasjonale ID-kort skal kunne brukes til digitale tjenester i både offentlig og privat sektor. Denne e-ID vil være gratis i bruk for både privatpersoner og nettsteder som vil benytte tjenesten. Det er imidlertid ikke avklart hvordan man skal organisere finansiering for bruk i næringsliv og privat sektor. En ting er imidlertid helt klart: Gratis blir den uansett ikke.
I en tid med betydelig press på offentlige utgifter, høy arbeidsledighet og et nesten halvert handelsoverskudd siden i fjor sommer, er det betimelig å spørre seg om det er riktig å bruke store offentlige ressurser på å utvikle og drifte et statlig alternativ i et allerede velfungerende marked. Når satsingen likevel er vedtatt, er det viktig å sikre at den ikke ødelegger konkurransen i markedet. Gratis eller tilnærmet gratis anvendelse og implementering for virksomheter vil bety en sterk konkurransevridning som kommersielle aktører ikke kan konkurrere mot. Etableringen av en subsidiert nasjonal e-ID vil resultere i færre private aktører, mindre konkurranse, og dermed færre digitale innovasjoner.
Formålet med e-ID-løsningene er sikre, effektive og brukervennlig løsninger som trygger folks verdier og personlig opplysninger, gjennom å garantere riktig identitet og signatur. Norske IKT-bedrifter ligger i verdenstoppen, og utvikler stadig bedre løsninger. Samtidig har personer og organisasjoner som forsøker å misbruke løsningene også blitt mer sofistikerte. Det betyr at arbeid med e-ID-løsninger krever innovativ utvikling for å møte stadig nye sikkerhetskrav. Ved bortfall av et fungerende marked kan vi få en statisk e-ID-plattform som ikke vil være i stand til å henge med på kravene til sikkerhet og brukervennlighet.
I en undersøkelse blant Abelias medlemmer sier 6 av 10 at staten påvirker konkurransen i deres markeder, mens 4 av 10 mener at staten kryssubsidierer eller tilbyr tjenester som åpenbart er underpriset. Abelia har tidligere tatt til orde for å avklare prinsipielle grenser for kommersielle aktiviteter i offentlig regi, og mener Konkurransetilsynet bør få mandat til å se på dette. Regjeringen har siden nedsatt en ekstern arbeidsgruppe for nettopp å vurdere konkurransevilkårene mellom det offentlige og private. Da er det et tankekors at den samme regjeringen kan ende med å føye markedet for e-ID til den samme listen over områder der staten har tatt seg til rette med skjeve konkurransevilkår.
Abelia ønsker at offentlig og privat sektor sammen bidrar til digitaliseringen av det norske samfunnet. Vi håper politikere og ansvarlige byråkrater sikrer at vi også i fremtiden har et velfungerende marked for å sikre trygge digitale e-ID-løsninger.
En versjon av dette innlegget sto på trykk i Finansavisen 19. september 2016.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar