tirsdag 22. mars 2016

Vår neste milliardnæring?

Med noen av verdens beste helsetjenester, suverene helseregistre og forskningsmiljøer i verdensklasse, ligger "alt" til rette for at helse kan bli en ny norsk eksportnæring. Da NHO nylig inviterte helseministeren og norsk næringsliv til rådslag, var ikke spørsmålet om eller hvorfor, men hvordan. Og det skal sies: Potensialet er stort, men det går frustrerende sakte fremover - til tross for den brede politiske enigheten om at helse skal være et næringspolitisk satsingsområde.

Gevinstene er åpenbare. En spisskompetent norsk helsenæring vil kunne bidra til bedre helse- og omsorgsløsninger i Norge og samtidig skape arbeidsplasser og eksportinntekter. "Norge har fått en ny milliardindustri", skrev VG nylig om "kreftnæringen" som er på vei ut i verden med vaksiner, "drepeceller" og radioaktive injeksjoner.

Bakteppet er også velkjent: Om eldrebølgen skal møtes kun med flere ansatte i helse- og omsorgssektoren, vil hver tredje nordmann jobbe med helse og omsorg i 2060 - og skattenivået må sannsynligvis økes opp mot 65 prosent. Det lar seg ikke gjøre. Og det er ikke ønskelig. Å ta i bruk nye løsninger og ny teknologi handler ikke kun om å spare penger, men om å gi den enkelte bruker økt frihet og trygghet. Som helseminister Bent Høie har påpekt: Varme hender kan i blant oppfattes som klamme hender. Mange vil heller dusjes av en robot enn av en ny hjelpepleier hver dag. Og med enkel sensorteknologi kan flere eldre bli boende hjemme - slik de aller fleste ønsker seg.

Allerede i NOU 2011: 11 "Innovasjon i omsorg", beskrev Hagen-utvalget denne utviklingen - og det er ikke vanskelig å få øye på konturene av et annerledes og bedre helsevesen - bygget på ny teknologi, mer presise medisiner og smartere involvering både av pasienter, pårørende og helsearbeidere. Løsningene finnes. Men stort sett i pilotprosjekter. Næringslivet er fortsatt i stor grad en uutnyttet ressurs - og Norge risikerer å gå glipp av en bred helsenæring med potensial til å møte både nasjonale og internasjonale behov. Mye handler om hvordan samspillet mellom det offentlige og næringslivet er rigget i dag. Det er på tide å tenke nytt.

Hvor bør myndighetene begynne? Her er 7 forslag til grep som kan tas umiddelbart:

  1. Definer det offentliges og næringslivets roller: En tydelig rolleavklaring er nødvendig. Hvor langt skal det offentlige helseengasjementet gå? I dag råder betydelig usikkerhet om hvor næringslivet kan bidra som løsnings- og innovasjonspartner. 
  2. Etabler strategiske dialogarenaer mellom næringsliv, helsetjenestene, forsknings- og kommersialiseringsmiljøer. Da Norge startet olje- og gasseventyret, var et av grepene etablering av nettopp slike arenaer.
  3. Øk tilgangen på utviklingskapital. Vi bruker bortimot 10 milliarder på helseforskning i Norge. Satsingen på kommersialiseringen av resultatene kan måles i millioner. Det er et stort tankekors. 
  4. Digital infrastruktur: Det må stilles krav om åpne standarder - og standardene må være internasjonale. Norge må følge utviklingen i EU. Dersom norske helsesystemer baserer seg på egenutvikling, risikerer vi løsninger som raskt utdateres og som ikke er eksporterbare. Norge må delta i EUs standardiseringsarbeid. I tillegg må løsningene gi rom for innovasjon. Offentlige helsesystemer (f.eks. journalsystemer) må være åpne for samhandling med tredjepartsaktører. 
  5. Frigjør helsedata: Det bør legges aktivt til rette for tilgjengeliggjøring av anonymiserte data som grunnlag for næringsutvikling. Dette er også viktig for at Norge lykkes i etableringen av fremtidens persontilpassede medisin, såkalt presisjonsmedisin. Lovverket må tydeliggjøres og tilpasses slik at vi får et forutsigbart og tydelig skille mellom data som kan være åpent tilgjengelige og de som ikke kan det.
  6. Insentiver til innføring av ny teknologi: Dagens finansieringsordninger i helsesektoren bidrar til å hemme – ikke fremme – innføring av teknologi. Nye finansieringsordninger må innføres som ivaretar ulike former for nøytralitet: Lokasjonsnøytralitet – finansiering uavhengig av pasientens og behandlerens lokasjon. Kanalnøytralitet – Alle kanaler for kommunikasjon, oppfølging og behandling skal kunne utløse kompensasjon (tekst, audio, video, annet). Volumnøytralitet – Forutsetningen om en 1 til 1 konsultasjon mellom pasient og behandler må justeres slik at samtidig oppfølging av mange pasienter belønnes. Eierskapsnøytralitet – Behandlers kompensasjon må ikke forutsette at velferdsteknologisk utstyr som pasienten benytter er kjøpt inn og eid av helsetjenestene. Teknologinøytralitet – Kompensasjonen må ikke forutsette bruk av en bestemt form for teknologi, men faktisk ytt og mottatt helsehjelp. 
  7. Tenk tverrfaglig og trekk veksler på ulike forskningsmiljøer: Helseforetakene tildeler dessverre nesten bare forskningsoppdrag til sine egne organisasjoner. Som SINTEFs konsernsjef Alexandra Bech Gjørv nylig skrev i Aftenposten: "Hvis jeg var Bent Høie ville jeg sørget for at noen hundre millioner av de milliardene helsevesenet forsker for i året blir utlyst i åpen konkurranse, slik at tverrfaglige hjerter kan få banke hardt for helse og produktivitet."















Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar