torsdag 3. september 2015

Space Business: Verdier fra verdensrommet


Jordobservasjon, satelittnavigasjon, boring på Mars, livredding med ubemannede fly, posisjonering, landingssystemer for fly, avdekking av oljesøl og snøskredvarsling. Data fra verdensrommet er samfynnsnyttige og god butikk. I diskusjoner om "hva Norge skal leve av etter oljen", bør vi også rette blikket oppover og utnytte mulighetene Norge har til å utvikle en verdensledende posisjon innen "space innovation". 


European Space Expo-utstillingen åpnet på Youngstorget i Oslo fredag 28. august. Der gis et innblikk i alt satellitter allerede brukes til. Mandag 31. august arrangerte Norsk Romsenter og Abelia næringseminar om nye muligheter for næringslivet for å omsette data fra rommet til verdiskaping. 

Norsk "romfartsbransje" omsetter allerede for mer enn 6 milliarder pr. år og skaper arbeidsplasser, nye bedrifter og kunnskap og teknologi som selges i et globalt marked. Å skape verdier med data fra verdensrommet høres kanskje fremmed ut, men vi bruker satelittbaserte tjenester daglig, f.eks. i form av GPS og satelittkommunikasjon.

Det er bare begynnelsen. Internasjonalt snakkes det nå om "space innovation". Denne innovasjonen drives i stadig større grad drives frem av næringslivet, og er en del av økonomien som vokser raskt. På verdensbasis regner man med at denne næringen utgjør rundt 350 milliarder.


Abelia organiserer mange virksomheter som retter blikket oppover og fremover – opp i rommet og fremover mot mulighetene som ligger i å omsette kunnskapen om verdensrommet til bedrifter, verdiskaping og arbeidsplasser. Flere av dem deltok på næringsseminaret, f.eks. Zaptec som utvikler boreteknologi for Mars og Kongsberg Satellite Services som er verdensledende på tjenester som er baserte på data fra satelitter og tjenester for satellitteiere.

Norge har gjennom mange år bygget opp en konkurransedyktig romnæring, som blant annet leverer telekommunikasjonstjenester, avanserte navigasjonstjenester, bakkestasjonstjenester for satellitter og komponenter til satellitter og bæreraketter. Industrien omfatter både store og små- og mellomstore bedrifter. Og forutsetningene er gode: Vår geografiske posisjon og våre klimatiske forhold er gunstige. Vi har en utskytningsbase på Andøya. Vi har teknologimiljøer i verdensklasse. Og kunnskapsmiljøer med ekspertise på å ta ned, analysere og kommersialisere data fra verdensrommet.

Norske myndigheter har gjort og gjør store investeringer i romforskning, og et godt samspill mellom myndighetene og næringslivet har vært avgjørende for at Norge har fått denne posisjonen.

Videreføringen av Copernicus-programmet, som det ble reist spørsmål ved i forbindelse med behandlingen av siste statsbudsjett, er avgjørende for mulighetene fremover. I tillegg til de mange strategiske gevinstene ved norsk deltakelse i Copernicus, har programmets økonomiske rammer isolert sett vært et lønnsomt prosjekt for Norge. Vi betaler mindre enn tre prosent av kostnadene for programmet samtidig som vi har 15 prosent av arealet som dekkes i Europa. Siden oppstarten for snaut 15 år siden har det samlede finansielle bidraget fra Norge vært 227 millioner kroner. I samme periode har norske aktører vunnet kontrakter for rundt 400 millioner kroner. Kostnadene for norsk deltagelse i perioden 2014 til 2020 er estimert til cirka 954 millioner kroner.

En av Star Trek-seriene heter "The new frontier". For forskning, innovasjon og kommersialisering er rommet virkelig en "new frontier". Raketter, satelitter, utforskning av planeter, kometer og asteroider, gravitasjon og 3D-printing. De siste fem årene har kommersielle amerikanske teknologiselskaper opplevd en book av kommersiell aktivitet som resultat av økende interesse for verdensrommet, parallelt med at de samlede statlige investeringene i romfart har falt på verdensbasis. Det er ingen grunn til at Norge ikke skal ta sin andel - og vel så det - av dette voksende markedet. Om vi ser potensialet, stokker beina politisk og får videreutviklet økosystemet for forskning, innovasjon og kommersialisering, er også mulighetsrommet uendelig stort.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar