Norge styrer mot kritisk kompetansemangel

Om kort tid, før 2030, vil mangelen på nøkkelkompetanse innen IKT bli kritisk i Norge. Det er budskapet i en rapport som regjeringen nylig fikk overlevert - og det bør uroe oss alle, ikke bare IKT-bransjen. I "beste" fall vil en av fire IKT-stillinger stå ubesatt i 2030.

Kompetansekrise: I "beste" fall står 1 av 4 IKT-stillinger ubesatt i 2030.

Den eneste fordelen med en varslet katastrofe, er at den er varslet. Mangelen på folk som kan teknologi truer utviklingen av en bærekraftig og robust norsk IT-næring. Det er alvorlig. Men problemet er større: Underdekningen vil ramme alle andre samfunnssektorer. Alle deler av næringslivet, norske kommuner, fylkeskommuner og hele statlig sektor bør uroe seg for bildet som tegnes. Om få år, vil store og små virksomheter, offentlige og private, streve med å få tak i folk som kan utvikle og ta nødvendige verktøy i bruk.

Oppdatert IKT-kompetanse og tilstrekkelig kapasitet vil være avgjørende både for fremtidig verdiskapning og velferd. EUs Digitale Agenda slår fast at 50 % av produktivitetsveksten vil komme fra bruk av IKT. I tillegg er bruk av ny teknologi en forutsetning for å møte klimautfordringene og for at flere eldre kan bli boende hjemme.

Underdekningen av IKT-kompetanse er faktisk langt større en det mye omtalte behovet for flere ansatte innen pleie og omsorg. Hvis vi tar utgangspunkt i et "best case"-scenario, der Norge også i 2030 har sterke og ledende teknologimiljøer - som vi jo jobber for å realisere - vil den relative underdekningen være på hele 113 %. Til sammenligning vil underdekningen i helse- og omsorgssektoren "bare" være på 27 % I tillegg tar fremskrivningene av behovet i helse og omsorg ikke høyde for at teknologiutvikling også der vil innebære at ting kan gjøres på andre, mer brukervennlige og effektive måter, noe som vil dempe bemanningsbehovet.

Abelia er opptatt av at regjeringen tar grep som gir effekt både på kort og lengre sikt. Det haster. I arbeidet med statsbudsjettet for 2015 må det legges opp til rask vekst i studieplasser innenfor informatikk. Kapasiteten bør økes med minst 25 % innen 2015 og 50 % innen 2018. Det er også behov for flere tverrfaglige utdanninger der IKT intergreres og et nasjonalt kompetanseløft for lærere og skoleledere. Vi er også opptatt av å få på plass robuste mekanismer for utplassering av studenter i prosjekter i næringslivet og smidigere ordninger for kompetanseinnvandring.

Ungdom har mange valgmuligheter og vi må få IKT ut av "kjedeligboksen". Det handler om å by på hemmelighetene. Etableringen av Opera Software var alt annet enn kjedelig. Å utvikle verdensledende omsorgsteknologi, være med Telenor inn i Burma eller å lage IKT-bilen Tesla, for å nevne noe, er spennende og viktige prosjekter. IKT verken tungt, vanskelig eller kjedelig, men et fag som gir spennende muligheter og som i tillegg bidrar til å løse noen av vår tids største samfunnsutfordringer. Teknologiutdanning en god investering for den enkelte og bra for samfunnet. Myten om at slik utdanning er en sikker vei inn i en usikker jobbhverdag, må håndteres som det den er: En myte.

En lengre versjon av dette innlegget sto på trykk i Computerworld 4. juli 2014.