søndag 4. mai 2014

Fornebu: 100 år med baneplaner, ingen bane

At det ennå ikke er noe tilbud om skinnegående transport til Fornebu, skyldes ikke at ideen er ny. I 1919 la "Kristiania og Aker sporveikomite" fram forslag om et nytt "forstadsbanenet". Jeg har kartet på skrivebordet mitt, og med tykk rød strek er en trasé til Snarøya (Fornebu) tegnet inn. Det er tankevekkende at vi 95 år senere, er i samme situasjon: Mye tyder på at det blir bane til Fornebu, men ingenting er vedtatt og ingen penger bevilget.

"Fornebu har ikke rekorden for norske kollektivprosjekter som aldri ble noe av. Men blir stadig en hetere kandidat.?" skriver Aftenposten i dag. Men Fornebu har nok rekorden. For historien begynner ikke i 2003 da Fylkestinget i Akershus vedtok at det skulle bygges "automatbane" til Fornebu.

 
Kristiania og Aker sporveikomites forslag.

På Fornebu har mye gått galtOmrådet er et eksempel på elendig byplanlegging. Banen burde vært bygget først, deretter næringsbygg og boliger. Det ble omvendt. Som konsekvens tvinges stadig flere pendlere i buss og bil gjennom "gjennom et nåløye av et veikryss ved E18". Det gir kø og kaos, klimautslipp, tap av arbeids- og fritid og mye, veldig forståelig frustrasjon.

8. oktober 1992 gjorde Stortinget vedtak om utbygging av Gardermoen som hovedflyplass.Det ble da lagt til grunn at Fornebu ville gi plass til mer enn 10.000 boliger. En ny by med boliger det er behov for. Osloområdet trenger kanskje 100.000 nye boliger innen 2030. Fornebu kunne huset 25.000 mennesker, en befolkning på størrelse med Lillehammers.

Så begynte drakampen. Mellom politikere, mange fra samme parti (Høyre), i to nabokommuner. Bærum kommune ville ikke bygge "by". De vedtok en reguleringsplan med 5.000 boliger. Oslo kommune hadde større ambisjoner: De ville ha 10.000. Men Fornebu ligger i Bærum. Og «det er vi som regulerer», slo daværende ordfører Odd Reinsfeld fast. Han var «overrasket» over at Oslo «blandet seg inn». Det burde ikke overrasket Reinsfeld. For Oslo kommune eide 1.500 av totalt 3.500 dekar på Fornebu, staten eide resten. I tillegg er Oslo nærmeste nabo og må leve med konsekvensene av Bærums beslutninger. Saken havnet til slutt hos miljøvernministeren, som plusset på Bærum kommunes plan med 1.000 boliger: Nå skal det bygges 6.000. Byggingen er i gang og det går raskt nå, men i 2012 - 20 år etter Stortingets flyttevedtak - sto kun 265 ferdige. Det første boligkomplekset ble kalt "Huset på prærien". Vista påpekte i 2005 at Stortingets forutsetninger for etterbruk av Fornebu ikke er oppfylt. En av rapportens forfattere sa til DN: «Alt har gått feil. Det er nesten ikke mer å si».

Men det er mer å si. Regjeringen bør se til Fornebu som eksempel når de skal utforme politikk for forvaltningsnivåer og kommunestruktur, areal- og transportplanlegging. Det som har skjedd (= ikke skjedd) på Fornebu handler om uenighet og manglende politisk vilje, men også om et plansystem som plasserer ansvar for areal- og transportplanlegging midt mellom flere stoler. Bærum kommune har et viktig ansvar, det samme har Akershus fylkeskommune. Men også staten, som øverste ansvarlig og tidligere eier av hovedflyplassen, har forsømt seg. Hvorfor hadde ingen myndighet, evne eller vilje til å skjære i gjennom?

Utgangspunktet er fantastisk. Snarøya ligger innerst i Oslofjorden. Noen av landets største og mest innovative og spennende bedrifter holder til der. Boligene som bygges ligger nært sjøen og ha tilgang på store grøntarealer. Alt ligger til rette for at beboere kan gå eller sykle til jobb, og det vil ta 10-12 minutter med T-bane til Oslo sentrum - når den kommer. Det skjer tidligst 30 år etter Akershus fylkeskommune gjorde sitt første vedtak. Og altså: Mer enn 100 år etter at det første baneforslaget forelå. Om noen trenger å bli minnet på hvor lang tid det har gått og hvor mye det haster, kommer jeg gjerne på besøk med kartet fra "Kristiania og Aker sporveikomite".

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar